Programmet ble utviklet og etablert på KRUS og ferdigstilt i 2010. Programmet ble etablert med utgangspunkt i St.mld. 37 og som en konsekvens av Kriminalomsorgens helthetlige russtrategi 2008 – 2011. Programmet blir gjennomført som tre(fire) individuelle samtaler og er i utgangspunktet ment som et alternativ til reaksjon etter strgjfl. §40. Russamtalen er forankra i Rundskriv KDI 12/2014 og er unikt gjennom at det er utviklet og tilpasset Kriminalomsorgens behov.
Det kreves opplæring av programledere, noe KRUS tilbyr.
Krav til type veiledning og hvem som gjennomfører veiledningen: Pr i dag er det ikke det.
Tema: Russamtalen er en rusforebyggende, frivillig samtalerekke, som er et alternativ til reaksjon etter straffegjennomføringsloven § 40 og består av et tilbud om tre strukturerte samtaler, samt tilbud om en frivillig oppfølgingssamtale.
Mål: Målet med Russamtalen er at den innsatte opplever seg hørt, forstått og respektert. Dette er et mål som har en klar egenverdi, men et vellykket samarbeid mellom innsatt og tilsatt er også en viktig forutsetning for å fremme målene om å skape refleksjon, redusere rusepisoder og øke innsattes tro på at endring er mulig.
Målgruppe: Målgruppene er innsatte som har erkjent bruk av rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig forskrevet, eller har avgitt positiv urinprøve og som frivillig er villig til å gjennomføre samtaler.
Gjennomføring: Russamtalen er som alternativ til § 40 et en-til-en program. Men som et vanlig samtaleverktøy, kan det fint brukes i grupper.
Grunnstrukturen i Russamtalen er tre obligatoriske samtaler i tillegg til en frivilling oppfølgingssamtale.
Samtale 1. er «gjennomgang av et svakt øyeblikk». Dvs at man går gjennom hendelsen som førte til Russamtalen, f.eks avgitt positiv urinprøve. I tillegg gå gjennom endringssirkelen hvor det er beskrevet hvordan endring skjer i stadier. Samtale 2. handler om endring, ressurser og strategier. Helt kort er innholdet skaleringsspørsmål og kartlegging av motivasjonsfaktorer, ressurser og strategier. Samtale 3. har overskriften «Om å mestre vanskelige situasjoner» er gjennomgang av sterke øyeblikk hvor man gjorde andre valg enn situasjonen skulle tilsi. Den fjerde samtalen er en frivillig oppfølgingssamtale som rett og slett handler om å rette blikket framover. Legg en plan og involvere aktuelle samarbeidspartnere. Tidsmessig regner man rundt 45 minutter på hver samtale.
Det er viktig at programmet blir startet så tett på rusepisoden som overhode mulig. I løpet av tre til fire uker bør alle samtalene være gjennomført.
Metoder som benyttes: Russamtalen inneholder metodiske flere elementer. Vi kommer seinere mer konkret inn på de forskjellige elementene. Men kort oppsummert legges det vekt på det å samarbeide og det relasjonelle innholdet i samtalen, arbeid med levekår, kognitive tilnærminger, bygging av mestringstillit (BaM), Motiverende samtale (MI) og endringssirkelen fra Prochaska og DiClemente (1982).
Kunnskapsgrunnlaget for metoden: Russamtalen er en ressursorientert samtalerekke som tar utgangspunkt innsattes egne opplevelser og beskrivelser. Begrunnelser for et slikt perspektiv finner vi blant annet i desistance-teorier, som fokuserer på hvorfor og hvordan tidligere straffedømte endrer livsstil og unngår ny kriminalitet (McNeill et.al 2012). Hovedprinsippene handler om å fremme håp om endring ved at man anerkjenner og utvikler personens egne ressurser.
Det er sentralt at tilsatte støtter innsatte til å være en aktiv aktør, og i samarbeid mobiliserer aktuelle ressurser for å bedre sosiale forhold, som bolig, arbeid og nettverk (ibid). En helhetlig tilnærming som støtter opp om personens egne ressurser er også trukket frem som en anbefaling i Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (Hdir 03/2012:59), som også er gjeldene for Kriminalomsorgen. Disse prinsippene harmoniserer også godt med verdiene i MI g BaM. Motiverende samtale (MI) er en støttende metodikk gjennom hele gjennomføringen av Russamtalen. En metastudie av 72 studier viser at MI har gode resultater når det gjelder å opprettholde engasjement for behandling, og ønske om gjennomføring av tiltak (Hettema, Steele & Miller 2005 i Barth og Näsholm 2007). Samtidig tyder flere studier på at virkningen av MI øker når metoden benyttes i kombinasjon med andre tilnærminger, f,eks metoder basert på kognitive tilnærminger (ibid, Barth, Børtveit og Prescott 2013:155). BaM er en metode bygget på prinsipper fra kognitiv atferdsorienterte tilnærminger. Selv om det ikke er gjort noen omfattende forskning på effekten av BaM, har metoder som bygger på lignende prinsipper dokumentert effekt på flere problematferds områder som avhengighet og kriminalitet (Brumoen 2007:19). Kombinasjonen av MI og BaM har slik kunnskapsbasert støtte og er også anbefalt i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (Hdir 2016).
Utvelgelse og rekrutering: Russamtalen er et frivillig alternativ til reaksjon etter § 40 i strgjfl. De som etter en rusepisode samtykker i å gjennomføre russamtalen vil være i målgruppa. Russamtalen kan også være et endrings –og samtaleverktøy i sammenhenger hvor man jobber med rusrelaterte ting.
Vi ser at språkferdigheter kan være en utfordring. Utover det ser vi ikke at det er noen begrensninger knytte til å bruke russamtalen.
Det er en forutsetning at man kan sitte uforstyrra. Vi ser også at det er nødvendig med en flipover for å kunne visualisere deler av samtalene.
Kostnader knyttet til gjennomføring av programmet: Ingen kostnader bortsett fra at ansatte må bort fra vanlig tjeneste den tiden det tar å gjennomføre samtalene.
Programressurser: Håndbok og filmer som er produsert av KRUS.
- Dato godkjent: Mars 2022
- Anbefalt antall deltagere: 1-1, men kan brukes i grupper
- Gruppe/Individuell: Begge
- Kontaktperson: Sylvia Koffeld-Hamidane
- Enhet: KRUS
- Tematikk: Rusforebyggende