Hopp til innholdet
Hjem » Programoversikt » Sinnemestring Brøset- Fengselsprogram

Sinnemestring Brøset- Fengselsprogram

Programmet er utviklet av St.Olav Brøset ved Stig Jarwson , Merete Berg Nesset,  Jim Aage Nøttestad og Magnar Kristiansen Trondheim fengsel. Utviklet fra 1998

www.sinnemestring.no


Temaet for programmet
: I Stortingsmelding nr. 27, 1997 “Om Kriminalomsorgen” fremgår det at departementet ønsker økt satsing på bruk av tiltak som har som mål å påvirke domfelte til å ta større ansvar for sine handlinger, og å unngå ny kriminalitet. Tiltakene omtales som programvirksomhet

Målgruppe: Målgruppen er voldsdømte, og programmet har en klar endringsprofil med henblikk på å motvirke et kriminelt handlingsmønster.

Opplæring i programmet arrangeres av programmets eier. Undervisningsprogram til behandlere i Sinnemestringsprogrammet. Behandlingsmanualen for Sinnemestring baserer seg på” kognitiv terapeutisk tilnærming”, i tillegg gis terapeutene en grunnleggende basiskunnskap i kognitiv terapi. Dette innebærer at vi samkjører sinnemestringsmanualen med innføringsseminaret i kognitiv terapi, trinn 1. for høgskoleutdannet personell, basert på det årlige seminaret på 80 timer. Vi samarbeider her med Norsk Forening For Kognitiv Terapi (NFKT), se også; https://www.kognitiv.no/utdanning/vare-videreutdanninger/kognitiv-terapi-for-helsepersonell- med-helse-og-sosialfaglig-bachelorutdanning/ Det vil også undervises i voldsteori i samarbeide med RVTS, og her vil de som jobber med relasjonsvold få spesifisert følgende tema: A. – Voldsdefinisjoner/ulike typer vold – Voldens konsekvenser (ofrenes situasjon, sosiale konsekvenser traumeteori m.v.) – Voldens psykologi (ulike forklaringsmodeller) – Barn som er vitne til vold – Tverrfaglig samarbeid (helhetlig behandlingstilbud for målgruppa). Her kan vi da på enkelte samlinger dele opp undervisningen ut i fra de ulike tjenesteapparatene. Felles krav for godkjenning; 1. Minimum 90 % oppmøte. Det blir lagt vekt på egenaktivitet i form av kliniske presentasjoner, rollespill og diskusjoner. Kurset går over 6 samlinger; 3 + 3 + 2 + 2 + 2 + 2 dager til sammen 100 timer i løpet av 12 mnd. 2. Oppstart av praksis: Vårt undervisningsopplegg baserer seg på at deltakerne starter gruppebehandling i eget distrikt / tjenestested. Deltagerne får prøve ut teorien samtidig som de får veiledning på egen terapeutrolle under utdanningen. 3. Video på egen terapeut rolle (ikke obligatorisk krav , men ønskelig) De 2 siste samlingene baserer seg på at terapeutene tar opp video for veiledning på egen terapeutrolle. Kandidaten skal skrive et refleksjonsnotat på om lag 2-3 maskinskrevne sider, med refleksjoner over egen læreprosess knyttet til gruppeveiledningen og tilbakemelding fra veileder. 4. Eksamen På siste samling er det en 2 timers eksamen i forhold til innføringsseminaret i kognitiv terapi, som er obligatorisk. De som fullfører kurset er kvalifisert for å drive Sinnemestringsgrupper i henhold til vårt program. 6 Om innføringsseminaret i kognitiv terapi Krav til deltakelse på innføringsseminar: Helse/sosialarbeider med minst 3-årig høyskoleutdannelse Klinisk praksis fra psykiatri / familievernkontor ( vårt program utdanner også fengselsbetjenter , slik at disse bør ha erfaring fra programvirksomhet i fengslet) Aktivt arbeide med pasienter / innsatte under kursperioden, slik at deltakeren har pasienter å trene seg på. Det er mulig å søke om unntak for dem som ikke har den nødvendige utdannelsen, men som har andre former for utdanning og som kan kompensere dette med lang realpraksis. I slike tilfeller må det søkes styret i NFKT om unntak. Det sendes inn et eget påmeldingsskjema til NFKT som skal inneholde følgende opplysninger: navn, yrke, utdannelse, arbeids-praksis, om man arbeider med pasienter / innsatte i utdanningsperioden. Hensikt Seminaret vil gi en teoretisk innføring i grunnleggende prinsipper i og en praktisk anvendelse av kognitiv terapi. Hovedfokus vil bli lagt på behandling av angst og depresjon, og leveregler, samt kognitiv gruppebehandling, spesielt i forhold til sinnemestring. Kurset vil veksle mellom forelesning, gruppearbeid, rollespill, videodemonstrasjoner, plenumsdiskusjoner og fremlegg av egne terapier. Målsettingen med veiledningssamlingene er å gi kandidatene mulighet til å fordype seg i teoretisk og praktisk kunnskap om kognitiv terapi, samt å gi veiledning på praktisk-kliniske problemstillinger og øke ferdighetene deres i anvendelse av kognitive behandlingsteknikker. Utøvelse av kognitiv terapi involverer fem kompetanseområder som en tilstreber at kandidaten skal kunne etter endt utdanning. Se detaljert beskrivelse av disse på http://www.kognitiv.no

De som tidligere er utdannet som programinstruktører i kriminalomsorgen kan gi veiledning. Samt terapeutene ved Brøset Sinnemesrting.

Mål for programmet: Det er lagt vekt på at den domfelte finner motivasjon til endring, at han utvikler egne ressurser, og at han reflekterer over hvordan han kan mestre et liv uten kriminalitet. Mange straffedømte strever med flere og sammensatte problemer, og det er viktig med individuell rehabilitering for å forebygge ny kriminalitet (straffegjennomføringsloven § 12). Programmet retter seg mot vold og overgrep som er affekt- og situasjonsbetinget. Dette programmet er utviklet for innsatte og bygger på økt selvrefleksjon gjennom bevisstgjøring av tanker, følelser og atferd. Det er viktig at den domfelte forstår konsekvensene av sine voldshandlinger, og finner motivasjon til å mestre et liv uten voldskriminalitet.

Det er lagt vekt på at den domfelte finner motivasjon til endring, at han utvikler egne ressurser, og at han reflekterer over hvordan han kan mestre et liv uten kriminalitet. Mange straffedømte strever med flere og sammensatte problemer, og det er viktig med individuell rehabilitering for å forebygge ny kriminalitet (straffegjennomføringsloven § 12). Programmet retter seg mot vold og overgrep som er affekt- og situasjonsbetinget. Dette programmet er utviklet for innsatte og bygger på økt selvrefleksjon gjennom bevisstgjøring av tanker, følelser og atferd. Det er viktig at den domfelte forstår konsekvensene av sine voldshandlinger, og finner motivasjon til å mestre et liv uten voldskriminalitet.

Gjennomføring: Første del av kurset fokuserer på motivasjon til endring, og på at den innsatte selv finner frem til 3- 4 nøkkelmålsetninger som han må arbeide med gjennom kurset. Videre arbeides det i kurset med en kartlegging av hvordan den enkelte har ivaretatt sine personlige behov i livet, og hvilket livsmønster som har ført til kriminelle handlinger. Til dette benyttes et kartleggingsskjema, som er en voldsanamnese og som går dypt inn på den enkeltes handlingsmønster. Den andre delen av programmet forsterker endringsprosessen ved at deltakeren lærer mer om egne tankemønstre og leveregler, og er spesielt rettet mot vold og aggresjon. 5 Vi vil her se om personen styres av antisosiale holdninger og følelser, og om vedkommende identifiserer seg med kriminelle forbilder, eller tankemønstre som forsvarer kriminelle handlinger. Kursdeltakeren bevisstgjøres på eventuelle rusproblemer, som kan påvirke selvkontroll. Kurset fokuserer også på hvordan den innsatte kan få et bedre forhold til ”sunt nettverk / familie” (miljø som forsterkende element for å lykkes i en endringsprosess).

Metoder som benyttes: Sinnemestring Brøset Fengselsprogrammet plasserer seg teoretisk innen den psykoedukative behandlingstradisjonen. Psykoedukative behandlingsprogrammer er tidsavgrensede og manualiserte. De baserer seg på en kombinasjon av å jobbe med psykologiske aspekter ved personenes voldsutøvelse, og avlæring av vold som handlingsalternativ (Råkil, 2002; Milner & Myers, 2007). Programmets teoretiske utgangspunkt er kognitiv terapi slik denne er utviklet av A. T. Beck (Beck, 1999; Beck, Rush, Shaw & Emery, 1979) og Ellis (1994). I tillegg inneholder vårt program elementer fra anger management programmene (Mills, Kroner, & Forth, 1998; Novaco 1976). To oversiktsartikler publisert de senere årene (Polaschek, 2006) gir støtte for metoden Motivational Interviewing sin effekt når det gjelder å motivere personer til endring (Hettema, Steele, & Miller, 2005; Rubak, Sandboek, Lauritzen, & Christensen, 2005). Teknikker fra Motivational Interviewing (se nedenfor) vil derfor bli brukt gjennom hele programmet. Sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd står sentralt. Den er noe modifisert i forhold til Ellis ”Rational Emotive Behaviour Therapy” (REBT). Dette gjelder særlig en modifikasjon i ikke- konfronterende retning, da konfrontasjon kan virke antiterapeutisk i forhold til målgruppen. Vi lærer deltakerne i programmet å gjenkjenne sitt sinne, å identifisere hvilke kroppslige stimuli og situasjoner som aktiverer sinnet, samt kontrollteknikker som sinnereduserende selvinstrukser og time out (Polaschek, 2006). På denne måten lærer deltakerne hvordan de kan få etablert en første kontroll.

Kunnskapsgrunnlag for metoden: Med utgangspunkt i de ovenfor nevnte teoretiske retningene er det utviklet kognitive behandlingsprogrammer både når det gjelder vold i nære relasjoner, for seksualovergripere og innen kriminalomsorgen. Blant disse har Clark (1993, 2000) og Goldstein (1999) utviklet programmer som brukes i fengsler i Canada, USA og England. Når det gjelder grunnleggende motivasjon for endring, har vi tatt utgangspunkt i den samme kognitive basismodellen som bla. Thornton (2006) har utarbeidet for de norske kompetansesentrene til bruk i norske fengsler. I forhold til leveregler bygger vi også på Young og Kloskos (2002) arbeider (jfr. arbeidsbokens del 1, sesjon 1 og del 2, sesjon 5 og 6). De viser hvordan levereglene utvikler seg fra barndommen og danner et mønster for hele livsløpet. Dette styrer vår tenkemåte, følelser, handlinger og hvordan vi relaterer oss til andre. Negative leveregler gjør oss sårbare, og kan utløse sterke følelser som sinne og angst, selv om den objektive situasjonen tilsier noe annet. Det er viktig å avdekke det mønsteret som medfører vanskelige relasjoner og manglende selvtillit. Kognitiv terapi Kognitiv atferdsterapi i et kort tidsperspektiv er fortrinnsvis mestringsorientert, og går mye på å lære om samhandling etter Beck og Ellis tradisjonelle modell: situasjon – tanke – følelse (ABC- modellen). Dette programmet gir i tillegg en mulighet for å gå dypere inn i menneskets innlærte holdninger, og hvilke strategier eller leveregler som ligger til grunn for vår indre tolkning og kommunikasjon med andre (Beck, Freeman m.fl., 1990). Vi arbeider individuelt og i grupper. De første individuelle samtalene er basert på å engasjere den innsatte til deltakelse, og at han klargjør for seg selv hva han mener med en kursendring i sitt liv. Som et hjelpemiddel her bruker vi elementer fra teorien om motiverende intervju (MI) (Miller og Rollnick 1991; 2002). Vi velger å bruke elementer fra MI da forståelse av motivasjon er et sentralt element i programmet, og er et grunnlag for engasjement og eierforhold til endringsarbeidet. Samtalen hjelper personen med å komme i kontakt med tanker, følelser eller kunnskap som han kan basere sine videre valg og beslutninger på. Målet med disse samtalene er at deltakeren skal ansvarlig gjøres for sine kriminelle og voldelige handlinger, finne nye og andre måter å forholde seg på, og lære å vise sine ønsker og behov på en mer sosialt akseptabel måte (jfr. grunnleggende teori i programmanualens del 1 og del 2). Målet for den kognitive delen av kurset er å identifisere og endre systematisk feiltenking og dysfunksjonelle holdninger (grunnleggende leveregler som aktiveres i gitte situasjoner). Vesentlig i dette endringsarbeidet er en sokratisk spørrestil, som stiller krav til deltakerne om å utdype egne tanker, og at personen selv må resonnere seg frem til svaret. En bør således unngå andre spørremetoder, som moraliserende konfrontering, antakelser og ledende spørsmål. Vi legger opp til en teoretisk forståelse av menneskelig samhandling, samtidig som vi bruker praktiske øvelser, da læring betinger begge deler. Dette gjøres ved individuelle øvelser i deltakernes arbeidsbok, samt rollespill, hvor vi bruker hverandre i gruppa. Programmet vil på denne måten identifisere kognitive fordreininger, bevisstgjøre hvordan den enkelte tolker situasjoner, og deretter arbeide med å erstatte dem med mer realistiske eller sosialt aksepterte holdninger og oppfatninger.

Utvelgelse og rekrutering: Fengslet opplyser voldsdømte om tilbudet sinnemestring. De utdannede programinstruktørene avklarer gjennom individuell timer om den innsatte erkjenner eget ansvar for voldsutøvelsen og motivasjonen endring. Dette kurset skal hjelpe den enkelte til å kunne se nye muligheter i sitt liv. I hvert menneske ligger det en mulighet for egenutvikling, og til å kunne ta egne selvstendige valg. Dette sinnemestringsprogrammet er et psykoedukativt program, og læringsprinsippene for innlæring av nye ferdigheter baserer seg på” anger management”- tenkning, Kognitiv atferdsteori og Motiverende Intervju (MI). Målet er at dette programmet i samspill med andre tiltak skal redusere den enkeltes risiko for tilbakefall, og legge til rette for en re integrering i samfunnet. Programmet retter seg mot motivasjon til endring og dynamiske faktorer i forhold til voldsbruk, inkludert kriminelle handlinger (se akkrediteringssøknadens kriterium 3): 1. Tankemønster som forsvarer eller rettferdiggjør kriminelle handlinger. Å bli bevisst tanker, følelser og holdninger som opprettholder en dysfunksjonell atferd. 2. Motivasjon til å bryte med holdninger som går på identifisering med antisosiale / kriminelle forbilder. 3. Bedre selvstyring gjennom å lære om egne følelser og sunn selvhevdende atferd. 4. Gjennom nettverkskart se etter muligheter for å bygge prososiale nettverk. Dette fokuset i tilnærmingen til voldelig atferd er i tråd med teorien om at atferd er lært og dermed kan modifiseres, og at atferd er dynamisk og derfor er endringsbar (Milner & Myers, 2007).

Ved gruppeterapi må den innsatte klare å forholde seg til andre i gruppen og kunne reflektere og snakke om egne tanker og følelser. Voksne over 18 år, menn /kvinner, OBS menn og kvinner bør gå i adskilte grupper. Språk kommer an på programinstruktøren (norsk og engelsk går som regel bra). innsatte må ikke ha alvorlige psykiske lidelser (psykose eller antisosial personlighetsforstyrrelser) og ikke møte i ruspåvirket

Krav til programledere: Det kreves opplæring av programledere. St.Olav Brøset tilbyr denne opplæringen.

Undervisningsprogram til behandlere i Sinnemestringsprogrammet Behandlingsmanualen for Sinnemestring baserer seg på” kognitiv terapeutisk tilnærming”, i tillegg gis terapeutene en grunnleggende basiskunnskap i kognitiv terapi. Dette innebærer at vi samkjører sinnemestringsmanualen med innføringsseminaret i kognitiv terapi, trinn 1. for høgskoleutdannet personell, basert på det årlige seminaret på 80 timer. Vi samarbeider her med Norsk Forening For KognitivTerapi (NFKT), se også; https://www.kognitiv.no/utdanning/vare-videreutdanninger/kognitiv-terapi-for-helsepersonell-med-helse-og-sosialfaglig-bachelorutdanning/ Det vil også undervises i voldsteori i samarbeide med RVTS, og her vil de som jobber med relasjonsvold få spesifisert følgende tema: A. – Voldsdefinisjoner/ulike typer vold – Voldens konsekvenser (ofrenes situasjon, sosiale konsekvenser traumeteori m.v.) – Voldens psykologi (ulike forklaringsmodeller) – Barn som er vitne til vold – Tverrfaglig samarbeid (helhetlig behandlingstilbud for målgruppa). Her kan vi da på enkelte samlinger dele opp undervisningen ut i fra de ulike tjenesteapparatene. Felles krav for godkjenning; 1. Minimum 90 % oppmøte. Det blir lagt vekt på egenaktivitet i form av kliniske presentasjoner, rollespill og diskusjoner. Kurset går over 6 samlinger; 3 + 3 + 2 + 2 + 2 + 2 dager til sammen 100 timer i løpet av 12 mnd. 2. Oppstart av praksis: Vårt undervisningsopplegg baserer seg på at deltakerne starter gruppebehandling i eget distrikt / tjenestested. Deltagerne får prøve ut teorien samtidig som de får veiledning på egen terapeutrolle under utdanningen. 3. Video på egen terapeut rolle (ikke obligatorisk krav , men ønskelig) De 2 siste samlingene baserer seg på at terapeutene tar opp video for veiledning på egen terapeutrolle. Kandidaten skal skrive et refleksjonsnotat på om lag 2-3 maskinskrevne sider, med refleksjoner over egen læreprosess knyttet til gruppeveiledningen og tilbakemelding fra veileder. 4. Eksamen På siste samling er det en 2 timers eksamen i forhold til innføringsseminaret i kognitiv terapi, som er obligatorisk. De som fullfører kurset er kvalifisert for å drive Sinnemestringsgrupper i henhold til vårt program. 6 Om innføringsseminaret i kognitiv terapi Krav til deltakelse på innføringsseminar: Helse/sosialarbeider med minst 3-årig høyskoleutdannelse Klinisk praksis fra psykiatri / familievernkontor ( vårt program utdanner også fengselsbetjenter , slik at disse bør ha erfaring fra programvirksomhet i fengslet) Aktivt arbeide med pasienter / insatte under kursperioden, slik at deltakeren har pasienter å trene seg på. Det er mulig å søke om unntak for dem som ikke har den nødvendige utdannelsen, men som har andre former for utdanning og som kan kompensere dette med lang realpraksis. I slike tilfeller må det søkes styret i NFKT om unntak. Det sendes inn et eget påmeldingsskjema til NFKT som skal inneholde følgende opplysninger: navn, yrke, utdannelse, arbeids-praksis, om man arbeider med pasienter / innsatte i utdanningsperioden. Hensikt Seminaret vil gi en teoretisk innføring i grunnleggende prinsipper i og en praktisk anvendelse av kognitiv terapi. Hovedfokus vil bli lagt på behandling av angst og depresjon, og leveregler, samt kognitiv gruppebehandling, spesielt i forhold til sinnemestring. Kurset vil veksle mellom forelesning, gruppearbeid, rollespill, videodemonstrasjoner, plenumsdiskusjoner og fremlegg av egne terapier. Målsettingen med veiledningssamlingene er å gi kandidatene mulighet til å fordype seg i teoretisk og praktisk kunnskap om kognitiv terapi, samt å gi veiledning på praktisk-kliniske problemstillinger og øke ferdighetene deres i anvendelse av kognitive behandlingsteknikker. Utøvelse av kognitiv terapi involverer fem kompetanseområder som en tilstreber at kandidaten skal kunne etter endt utdanning. Se detaljert beskrivelse av disse på http://www.kognitiv.no

De som tidligere er utdannet som programinstruktører i kriminalomsorgen kan gi veiledning. Samt terapeutene ved Brøset Sinnemesrting

Kostnader knyttet til gjennomføring av programmet: Helsedirektoratet har foreløpig gitt tilskudd slik at utdanningen pr nå er gratis. (men en studieplass koster anslagsvis 15 – 20.000 kr)

  • Dato godkjent: August 2021
  • Anbefalt antall deltagere:
  • Gruppe/Individuell: Begge
  • Kontaktperson: Stig Jarwson
  • Enhet: St. Olav Brøset
  • Tematikk: Sinnemestring