Tenk ut

Programmet er utviklet og eies av Kriminalomsorgen Innlandet.

Det kreves opplæring av programmet. Tilbys av eier.

Temaet for programmet: Ikke et spesifikt tema. Er et motivasjonsverktøy. Jobbes med å motivere til endring; – det reflekteres rundt følelser, bekymringer og behov innsatte har, spesifikt knyttet til tilbakeføring. Tas utgangspunkt i behov og ressurser.

Målgruppe: Innsatte med sammensatte livsutfordringer; knyttet til rus, kriminalitet og/ eller psykiske problemer. Særskilt fokus på sårbare grupper, unge, seksuallovbrudds dømte, de som sliter med å finne motivasjon, eller står i fare for å utvikle isolasjonsskader.

Opplæring i programmet: Det kreves opplæring, og eier tilbyr det. KRUS gjennomførte Tenk UT kurs i 2017, med instruktører fra Kriminalomsorgen Innlandet. Region Øst gjennomførte kurs og erfaringssamling i 2018 og 2019, med instruktører fra Kriminalomsorgen Innlandet. Per i dag tilbyr eier kurs kun lokalt i enheten Kriminalomsorgen Innlandet. Vi har mottatt forespørsler om kurs fra flere enheter, friomsorgskontor og frivillige organisasjoner i regionen, men har slik situasjonen er nå, – ikke ressurser til å drive dette utover i egen enhet. Ut fra etterspørsel vurderer vi at det er behov for et grunnkurs og en erfaringssamling regionalt per år. I tillegg er det behov for en instruktøropplæring. 

KURS – GRUNNOPPLÆRING I LEDELSE AV TENK UT REFLEKSJONSGRUPPER – 2 dager Programledere i Tenk Ut refleksjonsgrupper må ha gjennomført minimum to dagers kurs, + praksis på egen arbeidsplass (3 mnd) + en erfaringssamling/ oppfølgingsdag. Kursbevis gis først etter fullført praksis og erfaringssamling. Målet med grunnopplæringen og praksisen er å gi kursdeltakerne kompetanse som gjør de til trygge programledere, slik at de kan lede åpen dialog i refleksjonsgruppe. Det forventes at alle kursdeltakere praktiserer/prøver ut refleksjonskortene etter grunnopplæringen, – før de møtes igjen på erfaringssamlingen. Alle tilbys veiledning i denne perioden.

Veiledning er obligatorisk for programledere i kriminalomsorgen. Enheten har ansvar for at programlederne fyller kvalifikasjonskravene og at de mottar veiledning. Veiledning gis fortrinnsvis av Tenk UT programinstruktører med veilederkompetanse, sosialfaglig ansatte, eller den enhetsleder vurderer egnet.

Erfaringssamling avholdes tre måneder etter grunnopplæringen, deretter minimum 1 gang per år. Erfaringssamlingen har som mål å styrke kunnskaps- og ferdighetsnivået for programledere som jobber med reflekterende samtale. Det legges vekt på kompetansedeling, men deltakerne vil også få informasjon om relevant litteratur, forskning og teori. Erfaringssamlingene er åpne for alle aktive møteledere i kriminalomsorgen, friomsorgen og frivillige organisasjoner i regionen. Personlig egnethet, relasjonskompetansene, holdninger og medmenneskelighet er viktigere enn fagkompetanse og tilhørighet. Programledere med gjennomført MI-opplæring vil ha en fordel. Programlederne får tilgang til, og må sette seg inn i følgende programressurser: • Manual (foreløpig). Denne skal videreutvikles i samarbeid med NTNU i 2022 • Refleksjonskort, utarbeidet av innsatte • Veileder som følger med refleksjonskortene • Prinsipper for åpen dialog • ODIN-håndboka • Evalueringsrapporter fra fengsler som har gjennomført programmet.

Mål for programmet: Gi kunnskap, ferdigheter og innsikt som medfører en god planlagt tilbakeføring. Motivere, gi håp og tro på at tilfriskning og endring er mulig. Skape gjenkjennelse, bevisstgjøre. Mobilisere egne krefter og sosiale ressurser, styrke mestringsfølelse. Få kontakt med egne følelser, regulere egne følelser. Bidra til åpenhet og ekthet. Gi styrket opplevelse av sammenheng og mening i tilværelsen. Trivsel – ivareta hverandre – kjenne på muligheten til å kunne bidra. Bedre livskvaliteten – akseptere egne begrensninger. Oppdage muligheter – lette tilgangen til hjelp. Forebygge og lindre psykisk sykdom, motivere for § 12 behandling. Endring av egne holdninger, verdier, mål, ferdigheter og roller. Forhindre ny kriminalitet.

Tilpasning ulike deltageres behov og ressurser: Programmet er fleksibelt og kan enkelt tilpasses den enkelte deltakers eller gruppas behov og ressurser til enhver tid. Dette gjøres gjennom åpen dialog; – ved at deltakerne selv velger refleksjonskort/ tema forut for hver refleksjonsgruppe. De velger da et kort som betyr noe spesielt for de, og som de ønsker å snakke om. Det kan også gis rom for at innsatte selv tar med et eget bilde inn i gruppa, som de ønsker å snakke om, – en låt, en ting, – noe de har en følelsesmessig tilknytning til. Det kan også gjøres et utvalg av refleksjonskort. Ved å kun la innsatte velge blant de refleksjonskortene som kan knyttes til spesifikke temaer, kan det gjennomføres grupper etter samme modell; eks «pappa-gruppe», «kvinne-gruppe», «ungdoms-gruppe», «pensjonist-gruppe», «løslatelses-gruppe» etc. Modellen kan også benyttes i forbindelse med særskilte, spesifikke vanskelige eller konfliktfylte temaer, som enten enheten eller innsatte ønsker å ta opp, – som f.eks overdosefare, suicidalfare, mobbing/ utestengelse, konflikter i avdelinger etc.

Vi er opptatt av at programlederne ikke skal legge for store føringer, samtidig; gjennom at program-lederne er likeverdige deltakere med de andre deltakerne, gis det dermed også en åpning for program-lederne til å bringe temaer og følelser på banen. Modellen kan også med fordel benyttes for temamøter, ved at det for eksempel inviteres «gjester» med fagkompetanse inn i gruppa, etter innsattes ønsker og behov.

Gjennomføring: Det er behov for egnede lokaler som innbyr til ro, – der man ikke blir avbrutt av støy eller gjennomgang. Ofte vil det kunne være sensitive og følsomme temaer, som gjør deltakerne vare for forstyrrelser. Man er i behov av 8 stoler som må kunne plasseres i ring (uten bord), stearinlys, kaffe og refleksjonskort. Gruppene kan gjerne være utendørs, på egnet uteområde, i en lavvo, eller rundt et bål. Programlederne må kunne gå i nøytrale klær, og være tilstede uten forstyrrelser fra kollegaer, samband o.l.

Anbefalt antall deltakere: 5-7 deltakere + 2 programledere.
Gruppene ruller og går ukentlig, hele året gjennom. Vi er opptatt av kontinuitet, forutsigbarhet, tilhørighet og trygghet, så lenge de opplever det konstruktivt og nyttig. De avgjør selv når de er klare til å forlate gruppa. Endringsarbeid tar tid.

Refleksjonsgruppen varer i ca 1,5 time. 5 min med innledende fase, presentasjon, gjennomgang av grupperegler 5 min valg av tema/ følelse, åpningsrunde 60 min refleksjon 20 min avslutningsrunde I tillegg kommer tid til planlegging, koordinering, for – og ettersamtale for programlederne, 0,25 – 1,5 timer per uke. Programledere møtes på forhånd, og avslutter gruppen sammen, etter at deltakerne har gått. Samtalen i forkant brukes til å bli trygge på hverandre, og å fordele ansvar. Avslutningen uten deltakere brukes til å gi hverandre anerkjennelse og tilbakemeldinger på rollen som programleder, samt å planlegge eventuell oppfølging av enkeltpersoner.

Metoder som benyttes: Arbeidet med Tenk Ut refleksjonsgrupper i Kriminalomsorgen bygger på Åpen dialog og bruk av refleksjonskort. ODIN-modellen (Open Dialogues In Network meetings), ODIN-håndboka, faglitteratur, forskning og utprøving av en tilnærming som er utviklet bl.a. i Finland og Norge gjennom de siste 20 år, basert på arbeidet til Jaakko Seikkula, Tom Andersen, Tom Arnkil og Live Fyrand m.fl. I tillegg kommer brukererfaringer knyttet opp mot teorien. Modellen er videreutviklet gjennom en 60 studiepoeng videreutdanning i ”Nettverksmøter og relasjonskompetanse ved NTNU Gjøvik. Åpen dialog er en arbeidsform som ble utviklet i Finland i 1980 – årene av klinisk psykolog og familieterapeut, Jakko Seikkula. Modellen legger stor vekt på et likeverdig samarbeid mellom fagpersoner, bruker selv, pårørende og øvrig nettverk for å gjøre tilfriskningen best mulig for mennesker med psykiske lidelser, rus, kriminalitet og andre store livsutfordringer. Modellen er videreutviklet og tatt i bruk i mange land, – også flere steder i Norge. Brukerstyring er et overordnet prinsipp i åpen dialog. Det er den sterkeste formen for brukermedvirkning, og foregår når brukerens rett til selvbestemmelse blir anerkjent i alle faser av samhandling. Forskning og erfaring viser at en aktiv brukerrolle styrker selvtilliten, og at bruk av egne ressurser bidrar til bedre behandlingsresultat og større kontroll over eget liv.

Kunnskapsgrunnlag for metoden: Metoden bygger på faglitteratur innen åpen dialog og nettverksmøter, bl.a. ODIN – Open Dialogues In Network meetings (2014) Rapport «Reflekterende samtaler i Trondheim Fengsel», Høgskolen i Sør-Trøndelag Brottveit, Ånund; «Åpne samtaler – mer enn ord?» UIO, 2013 Andersen Tom: «Reflekterende prosesser» Seikkula, Jaakko; «Åpne samtaler» etc For mer utfyllende faglitteratur, se referanser i ODIN-håndboka og i evalueringsrapporten fra Trondheim. Modellen er videreutviklet gjennom en 60 studiepoeng videreutdanning i ”Nettverksmøter og relasjonskompetanse» ved NTNU Gjøvik. Faglitteraturen må ses i sammenheng med lovverk, stortingsmeldinger, veiledere og retningslinjer gjeldende i Kriminalomsorgen, samt gjeldende rundskriv og veiledere; Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel, veileder fra H.dir., IS 1971 (2013/ 2016) Veileder for Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene – IS-1332 ”Opptrappingsplanen for rusfeltet” (HOD 2016-2020) Sammen om mestring – Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid ”Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse” (H.dir 2011) Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud. IS-1554 (H.dir) Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. (H.dir, veileder IS-1332) Samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, kommunens sosialtjeneste og Kriminalomsorgen overfor innsatte og domfelte rusmiddelavhengige (rundskriv G-8 2006 Helse- og Justisdepartementet) Kunnskapsgrunnlaget / faglitteraturen legger stor vekt på viktigheten av et likeverdig samarbeid mellom fagpersoner, bruker selv, pårørende og øvrig nettverk for å gjøre tilfriskningen og tilbakeføringen best mulig for mennesker med psykiske lidelser, rus, kriminalitet og andre store livsutfordringer. Kunnskapsgrunnlaget er dermed relevant for programmets målsetninger.

Utvelgelse og rekrutering: Alle innsatte får informasjon og mulighet til å melde seg på. Kriteriene tydeliggjøres, og innsatte vurderer selv om de opplever å befinne seg i målgruppen. Tilbudet er frivillig. Det er enheten ved avdelingsleder, som etter forespørsel fra innsatte, – innspill fra kontaktbetjenter, sosialkonsulenter og samarbeidende tjenester, informasjon via BRIK og Kompis, velger ut hvem som bør prioriteres iht målgruppe. Tildeling av programplass kan eksempelvis legges til ukentlige tverrfaglige møter. Dersom gruppene er fulle, kan innsatte sette seg på venteliste. Gruppene fylles opp fortløpende etter hvert som det blir ledige plasser. De som har fått plass i gruppa beholder plassen så lenge de opplever at de har utbytte av å delta, – til de føler seg klare til å forlate gruppa, – eventuelt til de blir løslatt.

Alle kan delta, – uavhengig av type dom og domslengde, problematikk, kultur, livssyn, alder, kjønn eller språk. Kriterier for deltakelse: Har sammensatte livsutfordringer; utfordringer knyttet til kriminalitet og/ eller psykiske problemer/ rus, særskilt behov for tilbakeføringshjelp, unge førstegangssonere, Seksuallovbruddsdømte i fare for å kunne begå ny kriminalitet, ønsker/ trenger å jobbe med motivasjon og endring, verdier og holdninger. De som står i fare for å utvikle isolasjonsskader, manglende motivasjon, har mistet håpet, finner ikke mening i tilværelsen, behov av sosial trening, – trenger og ønsker å trene seg på å sette ord på følelser, nærhet til løslatelse/ frykt for løslatelse, har utfordringer knyttet til språk, personer som ut fra fengselets vurdering befinner seg i en sårbar situasjon eks varetektsinnsatte, innsatte i sjokk, fornektelse, suicidalfare og personer med nedsatte kognitive ferdigheter.

Det er ikke krav om å komme ferdig motivert, eller å være åpen og mottakelig, for å delta i programmet. Tvert imot har vi erfart at programmet bidrar til å gi motivasjon, håp om endring, og dermed også gradvis større åpenhet, tillit og mottakelighet. Vi har lav terskel, og anser programmet som en god inngangsport for andre og mer krevende programmer. Mange domfelte og innsatte sliter med å finne motivasjon og håp om et annet liv, i disse tilfellene er det kriminalomsorgen og programledernes ansvar å drive motivasjonsarbeid. Vi kaller oss håpsarbeidere.

Programressurser: Programressursene programlederne får tilgang til er: • Manual (foreløpig, – skal videreutvikles i samarbeid med NTNU i 2022) • Refleksjonskort, utarbeidet av innsatte (nye suppleringskort er under utarbeidelse) • Veileder som følger med refleksjonskortene • Prinsipper for åpen dialog • ODIN-håndboka • Evalueringsrapporter fra fengsler som har gjennomført programmet • Masteroppgave UIO • Evalueringsrapport fra NTNU (Mars, 2022)

Kostnader knyttet til gjennomføring av programmet: Det er knyttet lave kostnader til programmet. Det er lite ressurskrevende, og lar seg praktisk gjennomføre uten store grep. Som programledere benyttes allerede tilknyttede ressurser ved enhetene; som sosialkonsulenter, fengselsbetjenter, samarbeidende tjenester; prester, lærere, NAV, konfliktråd etc. Disse leder gruppene sammen med erfaringskonsulenter/ frivillige personer med egenerfaring, fra ulike frivillige organisasjoner, – gjerne organisasjoner som allerede er tilknyttet enheten. De fleste av programlederne med egenerfaring er ansatt og mottar lønn gjennom den frivillige organisasjonen de er tilknyttet, – som igjen har inngått et forpliktende samarbeid med kriminalomsorgen, bl.a. via post 70 midlene/ samarbeidsavtaler. De som ikke er ansatt/ lønnet må det evt gjøres avtale med når det gjelder honorar.

Kostnad for kursholder er som følger;

• Innleie av 2-4 kursinstruktører i 3 kursdager + opp til 3 dager for forberedelse, reise og opphold for kursinstruktører.
• Leie av lokaler.
• Lunsj.
• Kursinstruktører lønnes av arbeidsgiver dersom opplæringen foregår i egen enhet. Dersom jobben gjøres utenfor egen enhet, kan arbeidsgiver leie ut sine instruktører, eller kreve refusjon for tapt arbeidsfortjeneste.
• Dersom programinstruktør med egenerfaring ikke har lønn via frivillig organisasjon, må kursholder dekke honorar for hver brukerrepresentant pr dag.

Kostnad for den enkelte enhet som skal kurse programledere:

• Evt frikjøp av ansatte – 3 dagers kurs for programledere (2 dager + en oppfølgingsdag)
• Innkjøp av program-materiell; refleksjonskort, ca kr 500 – 1000,- per enhet/ avdeling
• Evt reise- og oppholdsutgifter for deltakere